Han var ikkje nazist, ikke facist, ikkje rasist! Han var pasifist og religiøs utopist!  Det slo stortalaren Jørn Øyrehagen Sunde ettertrykkeleg fast då han tala om stortalaren Olav Sletto under Olav Sletto-dagen 2017 i Ål kulturhus, laurdag 21. oktober. Professoren i rettshistorie – og talaren – ved Universitetet i Bergen hadde studert 28 av temaene Olav Sletto i si tid tala over, og som no er transkriberte og digitaliserte.  Øyrehagen Sunde er prisløna for si formidlingsevne. Han gjekk inn i rolla som talaren Olav Sletto, brukte hans metode, hans måte å byggje opp ei tale på, og hans måte å framføre bodskapen.  Sletto studerte talekunst då han var i København i 1908-09.  Aldri, sa Øyrehagen Sunde,  var Olav Sletto betre som talar enn då han tala om andre talarar, t.d. Lars Eskeland, Slettos lærar ved  Voss folkehøgskule! Mon tru om ikkje publikum opplevde å ha sjølvaste Olav Sletto i salen?  Han som i brev til kona Karin skriv om seg sjølv då han var på Geilo og tala i februar 1915 (der han førde mor si til setes på fyrste benken, de veit) at han aldri hadde kjent seg «so sterk og vakker som då».  Sletto var ein forkynnar, og talane var bygde opp som eit stykke norsk folkemusikk – for fele. Folk som har høyrt Olav Sletto tala seier han tala på normalisert nynorsk-  ispedd austlandsk bymål.   Publikum, nær 50 unike folk i Veslesalen, såg kanhende talarane for seg, og høyrde rytma og musikken i framføringa. Kjende dei også rommet opne seg for intellektuell og åndeleg vekst, nett slik Olav Sletto ville det skulle vera?  Vi høyrde ein meistertalar som ytte stortalaren han tala om full rettferd. Olav skreiv i brev heim frå ei taleferd i Trøndelagen hausten 1913: Folk var nøgde. Klappinga ville ingen ende ta! Det ville ho heller ikkje då Jørn Øyrehagen Sunde takka for seg.

Ph.D. Grethe Fatima Syéd og lektor før dette, Erling Sørli, er begge speisalistar på Olav Duun.  Dei tok den utfordringa Eva Almhjell ga dei sommaren 2016, nemleg å lese seg opp på Sletto og samanlikna framstillings av bygd og bygdefolk hjå dei to forfattarane med basis i Duuns «Juvikfolke» og Slettos Per-bøker og «Soga um Røgnaldfolket».  Det vart ei samtale som utvida vår innsikt og forståelse for både likskap og ulikskap hjå dei to Olavane.  Syéd og Sørli reflekterte m.a. over «bygdedyret», og fann hjå Sletto eit bitte lite dyr, nemmast ein snill skjødehund, mens bygdedyret hjå Duun flekka tenner og skambeit, ja, drepte!  Mens godheit er ein raud tråd i hovudverket til Sletto, er uhygga det hjå Duun. Kanskje er bygd og bygdefolk idyllisert i Slettos fjellbygd? I alle fall samanlikna med sjøtrøndarane i Namdalen! Olav Sletto trefte Olav Duun i januar 1914, då han var på taleferd i Vestfold. Sletto likte den stillfarande karen oppe på fjellet i Holmestrand, men fann karakterane hans for sjablonaktige…Den kritikken ramma faktisk Olav Sletto sjølv, også!  Sletto gjorde eit unntak for «Medmenneske».

I 2018 fyller Det Norske Samlaget 150 år. I jubileumsåret gjev dei ut storverket Nynorsk litteraturhistorie. Det er Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskulen i Volda, som skriv det.  Olav Sletto har hatt ein altfor bljug plass i norsk litteraturhistorie -  så langt. Sørbø fortalde frå arbeidet sitt, og vi skjønar at vi no kan sjå fram til ei nynorsk litteraturhistorie som gir Olav Sletto den plassen han fortener.  Jan Inge Sørbø har, meinte han, i samspelet med Olav Sletto-selskapet, fått kjennskap til stoff han tidlegare ikkje kjende til, t.d. Johan Austbøs omtale av Olav Slettos bøker fram til 1922.  Boka Sørbø skriv er  ellers ei reise i den nynorske skjønnlitteraturen frå Ivar Aasen si tid og fram til i dag – og gjev eit heilt nytt perspektiv på norsk litteratur.  Boka kjem i mars 2018. Ein kan få bokverket til redusert pris ved å skrive seg på tabula gratulatoria her:  https://samlaget.no/pages/nynorsk-litteraturhistorie

Bildet: F.v. Jan Inge Sørbø, Erling Sørli, Grethe Fatima Syéd og Jørn Øyrehagen Sunde. Foto: Birger Bolstad.